12 Points! Morten Mølsters favoritter
11. februar 2010 | SKREVET AV Karen Reme-Stigel
Vi har spurt 5 musikere hva de har lyst til å få med seg under 12 Points! Alf Terje Hana, Eva Bjerga Haugen, Petter Fadnes, Knut Wedø, Randi Tytingvåg og Morten Mølster har lyttet seg gjennom de 12 bandene som gjester Folken. Her er Morten Mølsters utvalgte.
Gitarist i September When, jazzentusast på sin hals og ellers altetende og bidragsyter innen musikk og kultur i regionen. Morten Mølster trenger ingen ytterligere introduksjon. Det eneste vi vet er at han har latt seg imponere av 12 Points! musikantene. Her er hans valg.
Morten Mølsters 12 Points! valg:
"Jaggu ble det vrient å velge, for her var det mye snadder. Egentlig fikk jeg lyst til å anbefale hele røkla, særlig fordi det mellom artistene er så stor variasjon i kunstneriske veivalg. Men hvis jeg da ble nødt til å velge:
Torsdag 11/2: Naoko Sakata Trio. Med japansk pianistinne som har funnet klokkerent treff på den lyriske og litt hemmelige "skandinaviske" varianten av pianotrioer (Esbjørn Svensson og Tord Gustavsson og sånn)
Knalpot. Nederlandsk støyjazz/alternativ rock/kunstpønk som kunne være nasket fra Numusic, og det er jo slett ingen uting. Navnet referer ikke til vareutvalget i coffeshops i Amsterdam, men betyr vel rett og slett eksospotte? Relativt drøye utslipp kan nok uansett forventes etter smakebiter på MySpace å dømme!
Fredag 12/2: Marie Kvien Brunvoll. I en sånn setting som dette må man selvfølgelig støtte det nasjonale bidraget. " Norway - 12 points."
Lørdag 13/2: Mark McKnight Trio. Klassisk moderne jazzuttrykk med skremmende bra irsk gitarist. Obligatorisk selvpining for de av oss som selv sliter med seks strenger på ei trefjøl, "forrektige" jazz for de som har gjort mer fornuftige valg i livet.
Søndag 14/2: Trio VD. Sist, men ikke minst. Her går det unna, med både knivskarp presisjon, et vanvittig energinivå, og tenna i tapeten. Tenk jazzpønk som det kunne vært om Frank Zappa og Albert Ayler hadde vært født en gang på tidlig åttitall, blitt kompiser med den like unge Tony Williams, og startet band sammen. Men tenk også HMS og bring med sikkerhetssele, for dette blir ikke nødvendigvis en ufarlig ferd!
Og vit at at det utenom disse fem også er knallharde outsidere som fort kan presse seg langt fram i feltet, f.eks.:
- Pablo Held Trio - Pass deg Brad Meldhau, noen puster deg i nakken!
- Donkey Monkey - i glipa mellom Thelonious Monk, ragtima, europeisk cabaretmusikk, og japansk artpønk.